Black Friday på norsk


Black Friday er kanskje det siste av amerikanske tradisjoner Norge trenger.
Fredagen som følger «Thanks Giving» har det vært tradisjon at amerikanske kjøpesentere åpner ekstra tidlig og selger varer til ekstra lave priser til de første kundene. Dette for å gi en boost til juleshoppingen, og markere at julegavehandelen er i gang.

Det hadde gledet meg om Norge hadde fått sin egen vri på denne tradisjonen. Foreløpig ser det ut til at det er de store kjøpesenterne og kjedene som har kastet seg på bølgen. De selger stort sett produkter vi hverken trenger, blir lykkelige av, eller er av kvalitet.

Tenk deg likevel at andre aktører hadde tatt eierskap på denne dagen her hjemme. Hva hvis teatere, kunstnere, artister, billettutsalg, restauranter og opplevelsessentere hadde gitt gode priser på enten gavekort, billetter, eller konserter denne dagen. Enten kunne det ha blitt en dag for samhold og varme der vi før julestria og gir opplevelse til hverandre, eller en dag der vi kunne skaffet julegaver som betyr noe – opplevelser og å dele av egen tid med andre.

Svart fredag på norsk kan bli en fin tradisjon, men foreløpig er det en mørk dag.
Det er fint å hente inspirasjon fra andre, men la oss gjøre det til noe eget. Noe positivt og menignsfylt. Vi kan få en egen dag detikret til naturopplevelser, matopplevelser, kulturopplevelser eller bare samvær med venner og familie.

Hva tenker du om å skape litt varme i mørket?

Jula – En tradisjon i stadig utvikling


Det er ikke tid til å stille spørsmål nå, for her skal det vaskes. Det er ikke tid til refleksjon for nå skal det shoppes.  Jeg har ikke tid til å slå av en prat med deg nå mister for her skal postkortene sendes og gavene handles. Juletreet pyntes, juleneket henges opp og ribba stekes.

Da jeg var ung var det salmesang opp til flere ganger om dagen og et eget fag som het kristendom. Jeg ble aldri overbevist, men husker noen av historiene fra bibelen. En av historiene satte seg, og det kan godt hende jeg husker den feil likevel. Slik jeg husker historien var Jesus på besøk, og han skulle sikkert utføre et under som vanlig, men det jeg fikk ut av historien var noe til ettertanke: Jesus dro altså på besøk til et par, hvorpå den ene startet å rydde, lage kaffe og den slags. Den andre satte seg ned og snakket uten å gi, servere eller stresse. Jesus påpekte i etterkant at han kom på besøk for å prate og ikke for å sjekke hvor flinke de var til å varte opp.

Da jeg skrev forrige avsnitt kom jeg på at det kan ha vært en fabel av Æsop eller rett og slett et folkeeventyr, jeg ble fortalt. For i tillegg til kristendom hadde vi tilsnitt av det også. Jeg lar uansett Jesus få ta æren, og denne historien var langt bedre enn julegudstjenestene vi ble tvunget til å dra på. For dette skrivet handler om jula, og noe av det vi har glemt i stria.

I riktig gamle dager handlet jula om at det går mot lysere tider, og jeg tror feiringen var viktig fordi samhold gir varme. Måltidet er en viktig del av feiringen den dag i dag, selv etter at tradisjonen ble en feiring av fødselen til barnet som ble født i Betlehem. Når det snakkes om tradisjoner i Norge tar vi gjerne fram Jesus, og fremmer verdier som nestekjærlighet, omsorg og giverglede. For selv om jeg er usikker på hva elevene lærer i dag, så lærte i hvert fall jeg at Jesus var en gavemild kar. Han var romslig.

Denne givergleden har bidratt til at juletradisjonen har blitt overtatt av nye krefter. I midten av forrige århundre fant Coca Cola Company ut at det var på tide å revitalisere jula. De trakk en helgen opp av hatten som de katolikker hadde satt inn i julekontekst fordi han gav gaver til barn. Ikke bare hadde man satt en fødsel inn i tradisjonen der sola feires, og det går mot lysere tider, men hele konseptet med nisser og det hele hadde fått en religiøs klang. Santa Claus, også kjent som julenissen var skapt, og etter en konkurranse var det hele blitt en fantastisk fest – for markedskreftene. Coca Cola hadde fått eierskap på den gamle nissen og den kristne nissen.

Etter dette utviklet jula seg til å bli en feiring av kjøpesentere, plastleker fra Kina og ribbe til 29,90,- på Rema. Hvert år følger alle med for å se om vi har satt ny kjøpsrekord og på TV tar de temperaturen. Veksten og de nye rekordene har blitt måleparameter på hvor godt samfunn vi lever i. Det er betryggende for oss. Vi måler, veier, og setter rekorder. Med norsk økonomi er det all grunn til å juble.

Vi feirer kuppene, vi feirer at gaven vi gav var større enn det de andre gav, men ikke mye større enn den vi fikk. – Det hadde blitt flaut. Vi bytter, kaster, løper og jobber videre. Jula nærmer seg så snart den er slutt. Derfor har vi ikke tid til refleksjon, tid til spørsmål, tid til å slå an en prat. Nye rekorder er i vente, og i år kan vi alle være på vinnerlaget.

Heldigvis er det en ny tradisjon på vei til å ta over for feiringen av markedskreftene. Det går langsomt, men trenden er tydelig. Folk har blitt mette, og skal de ha ribbe tenker de lenger enn prislappen. Skal de gi gave tenker de på barna som produserer plastlekene, og noen tenker til og med: Hvorfor kjøpe noe til folk som har mer enn nok? Hvilken verdi har det jeg gir, om det kun kan måles i kroner og øre? Trenger niesa enda ei barbiedukke, og har ikke pappa allerede skapet fullt av slips?

Skal vi tilbake til da det var noe ekstra og fortjent, så må feiringen bli grønn. Det koster mer å gi av egen tid, enn å kjøpe seg fri. Den dagen det skjer kan vi dele gode historier, fabler og eventyr. For det er mye å hente av gammel visdom.

I år skal jeg bruke mindre penger på gaver enn i fjor, og samtidig gi litt mer.

Gi en opplevelse, gjør noe sammen, del av din tid og ha en riktig god jul!

Verdens eggdag


I Norge er det overproduksjon av egg i år, og noen overspiser det vi ser på som et produkt. Overforbruk fører til for høyt kolesterol som i sin tur øker faren for hjerte- og karsykdommer. Derfor sier helsemyndighetene at egginntaket ikke bør øke.

Eggene inneholder alle de næringsstoffer kyllingfosteret trenger for å vokse, og i naturen spiser høna skallet for å få kalsium. Dessverre er den industrialiserte eggproduksjonen langt fra det som kan kalles et naturlig liv. Ønske om billige egg og høye ytelseskrav fører til bl.a. benskjørhet med spontane benbrudd og egglederbetennelser. Trengsel og unaturlig, stimulifattig miljø gjør at høner blir stresset. Ofte slåss de og hakker hverandre i hjel. Ca. 42 % av norske verpehøner lever fortsatt i bur, som er så trange at høner verken kan slå ut vingene eller strekke ut nakken.

Og hva skjer med hanene? Jo, norsk eggproduksjon har ikke bruk for haner. Daggamle hanekyllinger av verperasen blir derfor drept i store kjøttkverner eller gasset ihjel.

Selv skal jeg bruke dagen til å reflektere over den manglende dyrevelferden i norsk eggproduksjon. Uten å gi støtte til industrien. Samtidig oppfordrer jeg deg som vil bruke egg til å velge økologisk, eller egg fra småbruk der du vet dyrevelferden blir ivaretatt.

Vis respekt fra jord til bord. Uten høna, ingen egg å feire.

Unfair handel? #FairOslo13


 

I Nationen har det stått flere artikler om Fairtrade den siste tiden.
Christian Tybring-Gjedde var sist på banen og kritiserte ordningen for å være ulovlig og konkurransevridende. Tidligere i uken fortalte en fagforeningsleder at Fairtradeordningen gjør det verre for arbeiderne.

Fairtrade er en ordning som ble startet opp av ideelle organisasjoner i Nederland, og som senere har bredt seg ut over hele verden. I Norge var blant annet Norges bondelag, Kirkens Nødhjelp og WWF med som stiftere av ordningen. Hele målet med Fairtrade er å gi arbeidere og bønder anstendig lønn, barn rett på skolegang og å sikre trygge helse-, miljø- og sikkerhetskrav. I tillegg til at bonden får mer penger går også en ekstra sum direkte til å ruste opp sosiale tiltak i lokalsamfunnet. Eksempler er utbedring av innfrastruktur, ekstra tiltak for utdanning og reparasjon av livsnødvendige brønner.

I en rettferdig verden burde en ordning som dette være unødvendig fordi det bør være en selvfølge at vi ikke kjøper varer der barn blir presset til lange arbeidsdager og der sikkerhet, miljø og arbeidsforhold er ikkeeksisterende. Dessverre har mange foretak bygget seg opp på å utnytte både folk, dyr og landområder i fattige land. Det ser vi på all produksjon fra scampi-, tekstiler, kaffe- og til mineraler.

Derfor er det mildt sagt trist at fokus kommer på Fairtrade-ordningen og ikke rettes mot strukturene som muliggjør utnyttelse av verdens fattigste og viktige landområder. Det kan være Christian Tybring-Gjedde ønsker å vise en forsmak av hva FRP vil bidra med i regjering. I så fall viser de at deres ønske er å gjøre livene vanskeligere for de aller svakeste, de stemmeløse og undertrykte i verden. Når det gjelder lovlighet er det selvfølgelig ikke ulovlig å lage anbud i privat og offentlig sektor som sikrer at det er sporbar økonomi, og at varene blir framstilt på en etisk, miljøvennlig og forsvarlig måte. Setter man disse kravene, som jeg mener bør settes, vil ofte Fairtrade-merkede produkter komme best ut. Faitrade er en sertifiseringsordning og ikke en merkevare. Derfor ser jeg ikke hvordan det hindrer konkurranse.

Derimot mener jeg det er konkurransevridning når store multinasjonale selskaper skjuler penger i skatteparadiser og utnytter lokalbefolkningen til å jobbe for seg i land hvor de samme aktørene unndrar skatt for å gjøre seg selv enda større. Hvor lett er det da for en ærlig lokalprodusent å vinne terreng i samme marked? Disse prinsippene bør gjelde uavhengig av om det er en bonde i Tanzania eller snakk om en som starter vaskefirma på Løten i Hedmark.

Når det gjelder fagforeningslederen som gikk ut mot ordningen oppfordrer jeg selvfølgelig Fairtrade til å lytte til ham og gå i dialog for å finne løsninger. I alle bransjer, gjennom alle tider har vi funnet aktører som vil snike seg unna uavhengig hvor godt systemet er sikret. Jeg påstår ikke at Fairtrade skaper en slutt på dette, eller at systemet ikke kan, bør og helt sikkert vil og må tilpasse og forbedre seg.

Det som er viktig for meg er at Fairtrade er bygget opp av frivillige organisasjoner og bygger på gode intensjoner. Det jobbes aktivt med å forbedre, tilpasse og sikre innholdet av sertifiseringen, kontrollen og rutinene. Dersom salget av produktene kategorisert som Fairtrade øker, vil også kontrollen bli sikrere og bedre. Det samme gjelder kvaliteten på produktene og sist, viktigst og ikke minst: flere barn vil få utdanning, familier vil få tryggere rammer, og lokalsamfunn vil få bedre infrastruktur og mindre belastningsskader. FRP ønsker mindre innvandring og overbefolkning, og vil heller ikke gi bistand. Hvordan skal FRP få til dette om vi ikke demper konflikt om ressursene, gir barn utdanning og skaper god sosial trygghet gjennom rettferdig handel?

Noen tanker før #FairOslo13


Det blir hotell, penklær, god mat og en og annen avec. Det er alt jeg er sikker på før Fairtrade-seminaret sparkes i gang med ordførere, statsråder, kjendiser og kulturelle innslag. For i helgen skal Oslo være vertskap for ”International Fairtrade Town Conference” der mennesker fra over 20 nasjoner møtes for å skape en mer rettferdig verden gjennom handel.

Jeg ser for meg at jeg skal sitte i vin-fin minglerus etter å ha spist meg god og mett lørdag kveld. At det blir en hyggelig, lærerik og ikke minst nyttig helg er jeg sikker på. Men kommer vi til å huske på lille Aaliyah som har stått hele dagen og plukket kaffebønner i Colombia? Det burde i rettferdighetens navn være de som har et liv i slaveri som burde få hotell, penklær, god mat og bøtter med avec. Aaliyah og hennes arbeidskollegaer er tross alt de som gjør det mulig å få kaffe til avecen og omvendt.

Men verden er ikke rettferdig, og det er jeg som skal sove på hotell. Verden blir neppe særlig mye mer rettferdig av at jeg har rødvinslepper søndag morgen heller. Likevel tror jeg det hjelper om vi tar ett glass av gangen. For vin drikkes, og den smaker bedre når jeg er forsikret om at den bidrar til skolegang for lille Aaliyah, og trygge arbeidsvilkår for hennes foreldre. Kanskje jeg må betale litt mer, og får et glass mindre. Kanskje jeg får mindre hodepine om verden blir mer rettferdig.

Lars sine 10 Grønne + fun facts!


Jeg ble spurt om jeg kunne komme med 10 grønne råd, og gjorde et forsøk.
På samme tid fikk jeg samlet noen fantastiske lenker det er verdt å ta en nærmere titt på.

Lars sine 10 Grønne:

1. Visste du at om alle i verden legger om til vegetarisk kosthold så vil verden nå klimamålene sine? De fleste klarer en kjøttfri mandag i uka: http://www.gronnhverdag.no/nor/Mat-drikke/Kjoettfri-mandag Ferskvann er også et problem og her er en bra fremstilling som viser hvor mye ferskvann det tar å produsere forskjellige matprodukter: http://www.angelamorelli.com/water/

2. Vi lever i et samfunn der det forventes at vi skal kjøpe ting til oss selv og ting til andre i en hver anledning og gjerne oftere enn det. De samme tingene har stadig kortere levetid og ingen seriøs forskning viser til at flere ting gjør lykkeligere. Når det kommer til hverdagen kan man kjøpe ting på gjenbruk, reparere  bytte med andre og lage selv. Visste du at sitronen har mange bruksområder og at det er mulig å plante sitrontrær i Norge? http://www.dagbladet.no/2011/05/29/tema/bolig/klikk/16712022/ (Selv tar jeg sitronskall i et norgesglass med epleeddik. Lar det godgjøre seg i vinduet i 3 uker for så å bruke det til å vaske klær. På den måten bidrar jeg litt til å redusere utslippene av stoffer vi ikke ønsker å ha i naturen. Klærne blir faktisk helt rene og jeg slipper allergiske reaksjoner!).

Her er lenke til dokumentaren «garantert kort levetid»: http://tv.nrk.no/program/koid28001909/garantert-kort-levetidNår det gjelder gaver er kanskje det mest dyrebare vi har i samfunnet tid. De fleste har nok til å klare seg og vel så det av materielle goder. Gi derfor opplevelser. F eks kan det faktisk være mindre miljøbelastende å spise ute enn inne, så hvorfor ikke be noen på restaurant? I hverdagen kan du og venninnene dine lage frokostklubb/middagsklubb eller lignende der dere spleiser på mat og lager den i fellesskap. Du kan også gi barnevakt, massasje, en tur i skogen, eller noe annet sosialt tilpasset etter behov og kreativitet. Her er noen flere tips: http://www.gronnhverdag.no/nor/Ferie-Fritid/Gavetips-fra-A-til-AA

3. Ikke døm og pek på andre. Prøv heller å inspirere. Vær deg selv, og ikke døm deg selv heller. Husk at ingen kan gjøre alt, men om alle gjør litt så gir det ringvirkninger. Det du dyrker vil vokse, så det kan være best å dyrke det positive!

4. Still opp på frivillig arbeid og dugnader. Det gir deg ofte mer tilbake, og det sparer miljøet i forhold til å bruke fritiden på reiser rundt om kring i verden. Samtidig bidrar du til at lokaldemokratiet og bygda/byen du bor i blir levende gjennom din positive forsterkning.

5. Spør frisøren, restauranten eller andre bedriftseiere, kommunen, lokalpolitikere og andre om de kan tenke seg å bidra. F eks kan du spørre om de kjøper Fairtrade-kaffe, om de kunne tenke seg å ta inn flere økologiske varer, om de kunne tenke seg å ha kjøttfri mandag (f eks 20 % avslag på vegetarmat på mandager). Finner du en lokalpolitiker så be han fremme dine saker. Det kan f eks være å stille spørsmål ved kommunens innkjøp eller anbud i forhold til Skatteparadiser).

Fairtrade: www.fairtrade.no
Skatteparadiser: http://skatteparadis.attack.no
Økologisk: www.oikos.no / www.debio.no

6. Visste du at om bilparken legges om til el-bil, så tilsvarer det omtrent samme mengde strøm som blir brukt på å raffinere oljen bilene bruker i dag? Har du tenkt over at El-sykkel er et morsomt og anvendelig framkomstmiddel?  De færreste av oss trenger strengt tatt ikke egen bil, og det koster minst 80 000 i året bare å eie en (grovt regnet, men ikke overdrevet). I større byer har de startet med bilkollektiv, og man kan også dele bil med venner. F eks om man velger å bo i kollektiv.

7. Bli kjent med naturen og nærområdet og prøv å videreføre kunnskapen til barn og barnebarn. Lær selv, og lær kommende generasjoner hvordan de kan bruke og benytte seg av skog og mark. Høsting, foredling, tilbereding og det å dele et måltid er noe av det viktigste vi kan lære oss som sosiale og skapende individer. Det går også an å dyrke nyttevekster i hjemmet selv om du bor i en trang liten leilighet midt i en storby. Naturlige råvarer man kjenner fra opprinnelsen smaker langt bedre. Man kan gå kurs for å lære seg alt dette. Feks: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8147781

8. Det er barskt å være ydmyk! Ikke nok med at vi undertrykket, kriger og utestenger hverandre, men vi har fjernet oss helt fra naturen, og i de tilfeller det ikke har skjedd, så har vi fjernet naturen fra seg selv. Derfor tror jeg det er lurt å bruke mer tid på å se på stjernene, og marihøna. Selv kommer jeg aldri til å forstå kompleksiteten.

For meg er det heller ikke så viktig å forstå det hele, men jeg vil overlate refleksjonene til dere. Dette punktet kunne blitt langt, men ta en titt på denne siden og virkelig nyt det ved å dra deg ned til den minste byggeklossen og ut til det ytterste (som foreløpig er kjent for oss): http://htwins.net/scale2/

9. Finn en organisasjon eller et parti du ønsker å styrke og delta aktivt i det, eller støtt det på den måten du kan. Finnes det ikke organisasjonen eller partiet i ditt nærmiljø, så ta med deg noen du tror kan være interessert å start opp. Det er lærerrikt, utfordrende og spennende! Det finnes mangfoldige muligheter og vi trenger både interesseorganisasjoner og et mangfold av partier etter min mening!

10. Ikke bare fordi jeg representerer et politisk parti, men mest fordi jeg virkelig mener det, så sier jeg: bruk stemmeretten. Sett deg mest mulig inn i politikken til de forskjellige partiene både i prinsipprogram og arbeidsprogram. Spør dem ut, utfordre dem og kom deg til valgurnene. Min mening er: – stem på det partiet som har verdiene du ønsker mer av!

En fordel med å være miljøvennlig i tillegg til at det fører til dyrevelferd og et godt sted å komme til for våre etterkommere er at du får det mer sosialt, får frigjort mer tid og til og med sparer penger.

Her slenger jeg med noen morsomme tips og triks som stod i en liten bok jeg har:

– Har du invasjon av skogsnegler i hagen? Du kan unngå bruk av insektmidler og likevel slå tilbake mot sneglene ved å stable opp litt ved i hagen. Vedstabelen tiltrekker dyr som liker å ete skogsnegler.

– Unngå impulskjøp. Klær og ting du handler på impuls blir ofte liggende ubrukte. Dermed sløser du ikke bare bort pengene dine, men også naturressursene som ble brukt i forbindelse med produksjon, transport og salg av denne varen.

– Fyll hjemmet med grønne planter. De fungerer som naturlige luftrensere og tar bort opp til 87% av forurensningen innendørs i løpet av 24 timer. Liljer, gummiplanter, grønnrenner og eføy renser luften spesielt godt, men alle planter forbedrer luftkvaliteten.

– Vask så mye som mulig av tøyet på 40 C. Temperaturen er høy nok til å få vekk de fleste flekker, og du sparer opptil 75% av den energien et vaskeprogram med høyere temperatur ville ha brukt.

– Å resirkulere en glassflaske gir nok strøm til fjernsynet for én og en halv times bruk! 135 liter olje og 1,2 tonn aske, sand og kalkstein blir spart for hvert tonn med glass som blir resirkulert.